Morragymmen
Fortalt av en anonym speider (med frykt for represalier):
Jeg lå og sov min dypeste søvn da jeg hørte det. Den bråkete, gamle, og intense lyden av
trompeten. Alt for tidlig på morgenen visste jeg at jeg måtte opp - og det fort! Morragymmen
seilte inn som en irritert kuling, og jeg var forberedt på det som kunne skje.
Arne tittet inn med et hissig uttrykk, og skrek at jeg måtte ta på meg badetøy, og det fort! Jeg så
ingen utvei, og snublet meg derfor ut av teltet.
Så løp jeg. Trøtte føtter med mangel på søvn presset seg som det holdt oppover bratte bakker med våt
lyng og illsinte maur. Jeg hører langt der fremme; "Vi skal helt over svenskegrensa!". Ånei, det er jo
langt, tenkte jeg.
Så var vi der. Pustet ut ved en gammel varde midt på grensa. Men torturen stoppet ikke der. Neida,
ned på den våte myrpregede bakken... 40 push-ups, så - uendelig med sit-ups. Dette bar et snev av militant
preg, tenkte jeg - mens jeg slet meg ut og endelig ble dratt opp av en stor kropp, som dyttet meg
videre. Vi skulle
løpe helt tilbake! Jeg slet og slet, før jeg omsider var fremme ved stien opp til leirplassen.
Men vi måtte BADE. Det var kaldt, og jeg ville da ikke bade! Men jeg ble slengt uti, og brukte
mine siste krefter på å slepe meg opp av vannet og tilbake til teltet mitt.
Endelig var det ferdig. Nesten et døgn til neste gang!
(med en smule overdrivelse, selvfølgelig - hva er vel en leir uten morragym med tilhørende bad?)
Tilbake til hovedside for leir 2000.
|